“Jeg er fra Norge og vokste opp i Skien. Min bestefar var bonde og på gården hadde han en liten smie og han drev en del som salmaker. Jeg tilbrakte mange timer som liten gutt sammen med han, særlig når han satt i salmaker-rommet sitt og stelte i stand gamle trav- og arbeidsseler til hest. Jeg husker forsatt bestefar fyrte opp i essa, og som 12–13 åring prøvde jeg selv. Kan forsatt se ansiktet på min onkel komme springene mot smia, som trodde det var brann. Bestefar var nok en inspirasjon for meg i de valg jeg senere har tatt når det gjelder arbeid. Dessuten vokste jeg opp med sløyd på folkeskolen, noe jeg setter stor pris på hver dag. I min mening ga det et meget godt grunnlag for å ta opp andre håndverk senere i livet.

Har fagbrev som landbruksmekaniker og BS som maskiningeniør, å jobbe som ingeniør var mye papirarbeid, så jeg måtte finne på noe mer praktisk, og satte i gang å lafte ett bur. Da ble det jobb som «tømrer» i flere år her i South Dakota.

Så er det jo slik, at når en driver med trearbeid trenger en fort verktøy. Og da er det jo ikke noe bedre en å kunne lage det selv. En lokal smed her i Rapid City South Dakota, hjalp meg i gang, det var gøy, det gav mersmak til å utvikle meg vidre som smed. Da måtte jeg bygge smie på prærien.

I løpet av de fem siste åra har det kommet tre nye liv inn i mitt liv og det tar mye tid med barn. Så mine arbeidsdager går mye opp og ned, men regner med at det kan endre seg. Så for tiden blir det mye småarbeid, knivblad og ferdig kniver med slire, annet verktøy for sløydarbeid og litt småsløyd. Det er en flott måte å forbedre verktøy på.

Jeg har også flere oppdrag som instruktør ved Vesterheim Norwegian Museum, North House Folk School, og Raspberry Island Folk School. Der underviser jeg oftest i knivmakeri, smiing, og verktøysmiing for trearbeid.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre når jeg blir «stor», for jeg har fremdeles mye å lære. Og det er en utfordring jeg har lyst til å ta.”

— Kjetil Groven