Lakk

Lakkens historie går langt tilbake og vi kan se at balsamerte mumier har blitt påført en form for lakk. Da er vi ca. 2000 år før vår tidsregning. Vi snakker da om japanske og kinesisk lakkunst. Det var gjerne små gjenstander som rikt dekorerte skrin og mindre møbler. Italienske cremonas fiolinlakk til dagens industrielle lakker. 

Lakk er en oppløsning av bindemidlet i et organisk løsemiddel.
Indianlakk er basert på skjellakk harpiksaktig etter lakk-skjoldlusen (coccuslacca) det er hunnen sine egg som kapsles inn og larvene utvikler seg i harpiksen. Hun går i oppløsning og forvandles til en vakker rød farge. Skjellakken løses opp i etanol.
Den brukes ennå i dag til høypolert arbeide når en skal ha gedigen finish på edle tresorter. Den brukes også til andre formål som politur og fernisser, segllakk, hatteferniss, kalosjelakk, hårspray, negllakk.

Basisen for de fleste lakker er planteoljer. Vi hører om harsknet olivenolje som blir påført en flate for deretter å bli polert med en blanding med sprit. Vi hører om hvor viktig  og betydningsfull lakken var til fiolinene og stradivariusene for å fremme den riktige klangen. Fram til i dag hører vi om hvordan man koker linolje og andre oljer sammen med ulike kopaler og harpikser. Selve kokingen er ikke hemmelig, men blandingen av kopale og hapikser vil ingen snakke om. Oljen kan kokes i inntil 5 døgn. Den påføre i 30 til 40 syltynne lag som tørkes av. Gjenstandene kan da henge ute og tørke i flere dager. Når vi ser hvor holdbart dette er forstår vi at det ligger mye kunnskap bak. 

Fra slutten av 1800 tallet startet man større virksomhet med ulike lakk kokerier. Men basisen i materialene var mye den samme. Kinesisk treolje ble ofte brukt for å fremme tørken og øke slitestyrken (det er tungolje som er utvunnet fra nøtter på treet tung). I nyere tid har vi utviklet ulike alkydoljer som også er en blanding av planteoljer, syrer og alkoholer som blir kokt opp i høye temraturer. Nå er kopalene og harpiksene kjemisk fremstilt. Bakdelen med disse lakkene er at de trengte mye løsemidler og er blitt erstattet av vannløselige plastprodukter. 

På kjøretøyer ble lakkene ofte tilsatt blyprodukter for å hindre rust. Vi hører også om at man påførte linolje som ble brent fast. Når det gjelder polering ble det ofte brukt planteoljer (som carnuba) og alkoholer i bestemte forhold. Aske var også vanlig. Polerte med puter av finer stoffer som f.eksempel silke. Harsk olivenolje som ikke kunne brukes til mat går igjen.