Interessen for tømmer, skog, og natur har alltid vært der. Hils på tømrer Marius Holje
Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av disse er tømrerfaget, som kanskje er et av tradisjonsfagene som holdes best i drift, men som der fortsatt er behov for rekruttering til i fremtiden. Vi har besøkt en av de få som fortsatt driver faget, Marius Holje.
- Fortell kort om deg selv
Navn: Marius Holje
Bosted: Løten og Minnesund, Innlandet og Viken fylker.
Alder: 42 år
Nettside: www.laftogrestaurering.no
Sosiale medier: Facebook & Instagram
- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Det var vel det første restaureringsoppdraget jeg hadde i 1999: En kar på Toten spurte om jeg ville restaurere seteren hans; et seterhus som ble plukket ned og laftet oppatt. Tilfeldigvis ble dette gjort sånn relativt tradisjonelt. Så var det et sæl vi ordnet på. Eieren sjøl var med på arbeidet, han var skogsmann og gårdbruker, så han kunne bidra med endel ting. Jeg ble spurt om jeg ville ta dette oppdraget ettersom jeg allerede drev med litt lafting. Jeg gikk på laftekurs i ‘1996-‘1997 hos en gammel tømrer. Jeg var veldig motivert for å lære dette. Etter noen år innså jeg verdien av det jeg lærte av denne tømreren: Han var av den generasjonen der de ikke skilte mellom det å være tømrer og det å være lafter. Han hadde praktisert lafting endel utover på 1950-tallet. I dag har jeg skjønt at den laftingen vi lærte var den gamle, tradisjonelle måten å lafte på i Mjøs-distriktet. Nå i ettertid har jeg mer og mer sett verdien av dette. Etterhvert ble det endel små prosjekter. Så, i 2002-2003, ble det i regi av Oppland fylkeskommune arrangert et kurs i lafting/tradisjonstømring. Prosjektet (kurset) gikk ut på å restaurere en 1700-talls bygning på Alm. Kursansvarlig var Gry Wiese Horndalsveen, ansatt i fylkeskommunen. Hun samlet en god gjeng fra området som alle deltok på restaureringen av bygningen på Alm. I 2004 kom jeg i kontakt med Arnt Magne Haugen og Henning Olstad, og via de var jeg så heldig å komme inn i et miljø som blant annet var med på restaureringen av kongsgården på Bygdø. Vi arbeidet der i to år med å skifte tømmer. Etter dette drev jeg for Henning Olstad et par år, før jeg startet for meg selv, og jeg har siden da stort sett bare arbeidet med restaurering av lafta bygg.
- Lærte du noe handverk på grunnskolen da du vokste opp?
Ja, jeg hadde sløyd på skolen, både på barneskolen og ungdomskolen. Det var både håndarbeid og sløyd, og jeg hadde sløyd som valgfag. Jeg lagde skap og vi dreide. Læreren var ikke fagutdannet, men vi som var interessert fikk god oppfølging.
“I 2004 kom jeg inn i et miljø som var med på restaureringen av kongsgården på Bygdø. Vi arbeidet der i to år med å skifte tømmer. Etter dette har jeg stort sett bare arbeidet med restaurering av lafta bygg.”
- Når begynte du og hvorfor valgte du dette yrket?
Jeg har alltid vært interessert i gamle ting, i gamle hus. I ferier og alt så hadde jeg en dragning mot å se på gamle hus og kjenne på lukten av tjære. Interessen for tømmer og skog, og for natur har alltid vært der. Jeg gikk på skogskole på videregående, VK1 skogbruk. Deretter var jeg lærling som manuell skogsarbeider i to år. Samtidig med det gikk jeg på laftekurs. Etter de to årene i lære startet jeg opp for meg selv med lafting. Det var ingen i nærområdet jeg kunne få jobb hos innenfor lafting, så det var bare å starte for seg selv dersom en skulle komme i gang.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Det består stort sett i å administrere, følge opp ansatte og prosjekter, og å se på nye prosjekt, og ellers styre og stelle. Jeg har 10 ansatte, snart 12, og vi driver stor sett bare innenfor det tradisjonelle og restaurering.
-Driver du bare med restaurering av gammelt, eller er det noen nybygg også?
Det er noen år siden jeg laftet noe nytt, jeg har noen planer på gang. Men nå er det bare restaurering, flytting eller bruksendring av tømmerhus. Hovedsakelig utføres arbeidet på verneverdige og freda bygg. Da gjør vi stor sett alt. Jeg har bevisst ansatt folk med ulik kompetanse. Jeg har for eksempel også en tradisjonsmurer ansatt hos meg.
-Du arbeider litt i skogen også, er dette mer en hobby eller er det nødvendig for å skaffe materialer?
Det er litt begge deler. Det er det jeg virkelig koser meg med med: Å hugge og kjøre fram tømmer med hest. Men det er også av nødvendighet for å få fram spesielt grantømmer av den kvaliteten som kreves.
-Du er tømrer, lafting eller tømring er det som har gitt navn til selve tømreryrket. Men dette er ikke en del av fagoplæringen på de fleste tømrerlinjer i dag. Burde det være mer tradisjonell tømring i dagens utdanning?
Det burde i hvert fall eksistere en mulighet for dem til å gå i denne retningen og lære om dette. For å tenke bygningsfysikk inn i framtiden: Dersom vi ser på holdbarhet, inneklima, helse, miljøvern osv, så ligger mange av svarene på disse spørsmålene i fortidshusene. Framtidshuset har mye å lære av fortidshuset. Materialbruken er viktig, en tradisjonshåndsverker som er borti veldig mange gamle hus får etterhvert veldig mye erfaring med hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Vi ser den tekniske funksjonen på et gammelt vindu, sett i forhold til et moderne vindu, for eksempel. Her er veldig mye lærdom å hente og erfaringer å gjøre seg.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Hmm, det må være at det hele tiden dukker opp spennende, nye ting, og at det er lærerikt. Du må hele tiden lære deg nye ting. Og det at huset du arbeider på setter rammen, er selve læreboka. Det er opp til deg so tradisjonshåndverker å tolke dette. Slikt blir aldri kjedelig. Man blir bare mer og mer ydmyk og får mer og mer respekt etter hvert som en oppdager nye spørsmål. Dette er jo verdens beste jobb: Kombinasjonen mellom frisk luft, fine omgivelser og mentale utfordringer. Den oppfatningen at folk som arbeider på kontor utfører tenkearbeid, mens vi som driver med manuelt arbeid ute på byggeplasser og ellers, vi utfører arbeidet nærmest tankeløst, den oppfatningen er veldig fjernt fra virkeligheten.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med, i forhold til å benytte seg av en mer moderne tømrer?
Det sier jo seg nesten selv. Dersom du har et gammelt hus som skal repareres, så må du ha folk som forstår et gammelt bygg og gammel teknologi.
- Hvordan anser du sjansene for ungdom til å få jobb innen dette fagområdet?
Sånn det er akkurat nå i dag, så kan vi si at en ungdom som har talent og arbeidsvilje har veldig god mulighet for å få en jobb. Dersom du har de kvalitetene som skal til, så finnes det arbeid innenfor dette feltet. Spesielt dersom trenden forsetter med bevilgning til kulturminnevern. Nå eksisterer det en generell interesse i befolkningen for disse tingene. Generelt er dette et område som har tatt seg opp i de senere årene. Vår bedrift er et eksempel på dette: Vi har gått fra å være bare meg til å bli en bedrift med snart tolv mann.
“Sånn det er akkurat nå i dag, så kan vi si at en ungdom som har talent og arbeidsvilje har veldig god mulighet for å få en jobb. ”
Har du bare menn ansatt hos deg leller er det noen kvinner også?
Det er to damer hos oss. Begge driver med lafting og generelt bygningsarbeid, og snart kommer det ei fra Italia, også. Hun er treskjærer.
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Jeg ser for meg at det helst bør skje noe med den moderne tømringa, helst at dette blir en del av det normale igjen. Vi vet ikke hvor lenge vi har et marked som i dag med å restaurere tømra bygg. Dette er avhengig av økonomi. Trenden kan jo gå mot tømring igjen, massiv-tre osv er jo på glid. Miljøtanken kan jo godt gå mot lafting og gråsteinsmur. Det er mye å hente her for den som vil lære, og som har lyst å gå i en mer bærekraftig og miljøvennlig retning.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Tja, jeg er stolt av at jeg turte å satse og stå i mange år med dårlig økonomi. Det var vel egentlig bare dette jeg hadde lyst til å arbeide med, så jeg måtte bare satse. Som enkelt prosjekt husker jeg ei hengebru i tre på 13,5 meter som jeg lagde i 2006 etter tegninger i fra 1941. Det var stas. Den råtnet og datt ned etter et par år, for den ble sprøytemalt med feil overflatebehandling, - mot min anbefaling. Jeg er også stolt av å hugge inn nye stokker på Bryggen i Bergen, for eksempel, for dette er verdensarv. Jeg er også stolt over å ha klart å skape en arbeidsplass der folk trives og utvikler seg i et godt arbeidsfellesskap.
“Det største håpet for meg for Handverkslaget er at vi blir anerkjent slik at vi kan attestere folks verdifulle spesialkompetanser innenfor ulike håndverk. Sett at folk arbeider hos meg i 5 år og spesialiserer seg, da kan de gjennom laget få et kompetansebevis som betyr noe mer en bare en attest fra arbeidsgiver.”
- Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, det tror jeg absolutt. Bygningsvernsentere, skoler osv. ivaretar også håndverkstradisjonene godt for at folk kan komme i gang.
- Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene?
Det største håpet for meg for Handverkslaget er at vi blir anerkjent slik at vi kan attestere folks verdifulle spesialkompetanser innenfor ulike håndverk. Sett at folk arbeider hos meg i 5 år og spesialiserer seg, da kan de gjennom laget få et kompetansebevis som betyr noe mer en bare en attest fra arbeidsgiver.
Alle foto: Hentet fra google søk og sosiale medier tilhørende Marius Holje.
