Ved å prøve å forstå hvordan ting ble gjort, blir en ydmyk. Hils på trebåtbygger, Peter Brennvik
Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av disse er trebåtbyggerfaget, som er utdøende tradisjonsfag vi håper vil overleve fremtiden. Vi har besøkt en av de få som fortsatt driver faget, Peter Brennvik.
- Fortell kort om deg selv.
Navn: Peter Westnes Brennvik
Bosted: Vatne, Ålesund kommune i Møre- og Romsdal.
Yrke: Utdannet trebåtbygger, har arbeider mye med ulike trerelaterte håndverk siden 2001. I den senere tid har jeg arbeidet mye med tradisjonelt bygghåndverk. Jeg er opptatt av verktøybruk og arbeidsprosesser.
Nettside: www.verktykista.wordpress.com
Sosiale medier: Facebook & Instagram
- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt.
Jeg husker godt bestefaren til naboen min, han arbeidet på båtbyggeriet. Jeg husker han brukte meterstokken og bare drog opp noen parallellstreker. Dette gjorde inntrykk, måten han arbeidet på fascinerte meg. Da var jeg vel cirka 15 år.
“Jeg forventer at Handverkslaget driver som en interesseorganisasjon som arbeider med fagutvikling, men også at vi får norsk ungdom til å bli stolt av å drive med håndverk. Altså at en øker statusen til det å drive med håndverk generelt. ”
- Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Nei, det var sløyd med noen pussemaskiner og slikt. Men vi ble nysgjerrig og ville gjøre mer. Det var ganske strengt og begrenset hva vi kunne gjøre. Det var en sløydlærer på 25+ elever.
- Når begynte du, og hvorfor valgte du dette yrket?
Jeg var først på reketråling i 1999, og det var spennende, men det var ikke noe for meg. Etter dette fikk jeg jobb på et skipsverft, Salthammer båtbyggeri. En eldre kar som arbeidet der drog oss med på dugnad i trebåtforeningen. Da bestemte jeg meg for å bli trebåtbygger, jeg fant ut at dette var mulig.
- Har du noe utdanning utover fagbrevet som trebåtbygger?
Ja, jeg har gått på NTNU. Bachelor i tradisjonelt bygghåndverk. Og så har jeg vært Næming på Husasnotra (avdeling av Stiftelsen Geitbåtmuséet, Nordmøre, lærested for tradisjonshåndverk. Red. anm.), men dette regnes ikke som formell utdanning.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Jeg driver eget firma, et enkeltmannsforetak. Jeg tar oppdrag både for muséer og private. Men akkurat nå driver jeg og leter etter trær til “Søblomsten”.
“I forbindelse med restaureringen av Søblomsten er vi på let etter sjeldne store trær. På den 27 meter lange hovedmasta, må 18 meter av denne vi ha ein dimensjon på ca 40 cm i diameter. Dette er ikke lett å finne, så kan noen hjelpe, så setter vi stor pris på det. ”
Skipet “Søblomsten”, tatt i Kristiansund i 1896 av fotograf John K. Envig.
- Ok, hva er “Søblomsten” for noe? Er det et prosjekt du arbeider på?
Ja det er slik at jeg er leder i båtbyggermuséet på Vestnes. Vestnes har en veldig lang historie med skipsbygging og trebåtbygging som fortsatt i dag er primærindustrien i kommunen. Denne industrien, den maritime klynga, springer ut fra en Haring som kom flyttende til Vestnes i 1856. Han startet skipsbygging i ganske stor skala. Hans navn var Lars Jensen Hammeraas, og Søblomsten er eneste gjennlevende fartøy etter Lars Hammeraas.
Denne båten arbeider vi med å restaurere nå. Søblomsten er en jagtgaleas fra 1863 på 78-fot. Det er en ganske stor båt. Den ble bygd som fraktefartøy for Lars Bakke i Ålesund. De første 20-årene gikk den fra Ålesund til Portugal og til Barcelona (Spania) med klippfisk og hjem igjen med salt og kull. Den seilte som galeas fram til 1942 før den ble ombygd til motorbåt, og gikk som motorbåt fram til 1980-90-tallet. Totalt har den gått ca. 120-år som fraktefartøy. Båten har vernestatus.
I forbindelse med restaureringen av Søblomsten er vi på let etter sjeldne store trær. På den 18 meter lange hovedmasta må vi ha ein dimensjon på ca 40 cm i diameter på det smaleste. Dette er ikke lett å finne, så kan noen hjelpe, så setter vi stor pris på det.
- Er du ansatt på dette båtbyggermuseet nå?
Nei, dette er frivillig arbeid, men vi har fått litt midler til ulike prosjekt slik at vi har litt økonomisk støtte.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Tja, det er jo å studere gamle ting, prøve å forstå hvordan ting er blitt gjort. Man får respekt og blir ydmyk for det folk har gjort før oss.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med, i forhold til å benytte seg av en moderne båtbygger, snekker eller tømrer?
På fredete og verneverdige objekt er det viktig at de offentlige instansene driver med kunnskapsproduksjon og -presentasjon på/om kulturminnet. Jeg sier ikke at en må gjøre det på absolutt alle kulturminner, men jeg tror det har en stor verdi at vi lærer oss mest mulig om kulturminnene. Da er håndverksteknikker, prosesser og slikt en del av kildene til kunnskap.
- Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Jo det er jo endel etablerte fagmiljø rundt omkring som gjør at du kan leve av dette.
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Ja det vil nok overleve, men de offentlige støtteordningene må ikke gå på kompromiss med håndverkskvaliteten. Vi ser for eksempel at noen av de som gir pengestøtte til fartøyvern bør ha bedre kompetanse til å vurdere tiltaket, det vil si om det som blir gjort eller det som skal gjøres. Det er en fare for at vi her får mer hærverk enn håndverk, at vi rett og slett driver kulissemaking med økonomisk støtte fra det offentlige.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er mest stolt av retningen jeg har valgt. Dette har vist seg å være en interessant levevei.
“Tradisjonsfaget mitt vil nok overleve, men de offentlige støtteordningene må ikke gå på kompromiss med håndverkskvaliteten. Vi ser for eksempel at noen av de som gir pengestøtte til fartøyvern bør ha bedre kompetanse til å vurdere tiltaket, det vil si om det som blir gjort eller det som skal gjøres. Det er en fare for at vi her får mer hærverk enn håndverk, at vi rett og slett driver kulissemaking med økonomisk støtte fra det offentlige. ”
- Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta handverkstradisjonene?
Ja, men det krever en bedre og sterkere organisering, altså at det ikke blir bare noen få enkeltpersoner som driver dette framover. Det krever at organisasjonen får en stødigere og sterkere plattform.
- Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene fremover?
Jeg forventer at Handverkslaget driver som en interesseorganisasjon som arbeider med fagutvikling, men også at vi får norsk ungdom til å bli stolt av å drive med håndverk. Altså at en øker statusen til det å drive med håndverk generelt. Jeg forventer at en arbeider mot offentlige instanser som en pådriver i arbeidet med en styrking av håndverket i fagmiljøene. Det skal ikke være billig arbeidskraft som styrer valg i større restaureringsprosjekt: Her må en satse på de sterke fagmiljøene og videreutvikling av disse. Ikke minst må den offentlige forvaltningens kunnskap innenfor praktisk restaureringsarbeid styrkes betraktelig, slik at håndverkerne ikke står alene om å ta håndverksrelaterte avgjørelser, slik det i stor grad fungerer i dag. Det må settes krav til at håndverkere i denne typen arbeid har formell utdanning eller en solid realkompetansevurdering.
